Arrangørbestemmelser, bane og sikkerhetsforskrifter for hastighetsløp

§ 260 Banelisens og Arrangørforsikring

Alle baner skal ha banelisens utstedt av NBF. Før banelisens kan utstedes, skal banen være inspisert og godkjent. I god tid før et løp skal juryleder kontakte aktuell baneinspektør for informasjon om banen. Juryleder skal kontrollere at banen er i henhold til banegodkjenning. Juryleder skal også påse at alle øvrige dokumenter er iht arrangørbestemmelsene.

For hvert løp kreves det en arrangørlisens utstedt av NBF. Søknad om dette sendes på fastsatt skjema innen de til en hver tid fastsatte frister. Arrangøren er forøvrig ansvarlig for innhenting av nødvendige tillatelser fra andre myndigheter og instanser (politi, grunneiere osv.). Arrangøren er forpliktet til å akseptere og betale den arrangørforsikring som NBF tegner på arrangørens vegne. Banegodkjenning skal være oppslått på den offisielle oppslagstavle.

§ 261. Baneprotokoll

På samtlige godkjente baner skal det forefinnes baneprotokoll som skal inneholde følgende:

a) Kvittering på innbetalt banelisensavgift
b) Banegodkjenning
c) Mangelliste/påleggsliste
d) Baneinstruks
e) Kontrollrapport fra siste stevne (juryrapport)
f) Arrangørlisens
g) Forsikringer
h) Polititillatelse
i) Andre pålegg/tillatelser (kommune/kirke/grunneier)
j) Tegning av banen
k) Beredskapsplan
l) Retningslinjer for Sikkerhet – for den aktuelle banetype

Baner med lysanlegg

m) Kart men inntegnet, lys, personell, rescue-team og racecontroll.

 

§ 262. Retningslinjer for Banegodkjenning

Alle banetyper (også bakkeløpstraseer) må bygges og sikres i henhold til retningslinjer. Alle nyanlagte- eller endrede baner og bakker som skal brukes til løp, må befares og godkjennes av NBF.
Arrangøren skal minst 2 måneder før det planlagte arrangementet fremme ønske om banegodkjenning og sende NBF en beskrivelse av banen/bakken. Vedlagt skal det følge tegning i målestokk minst 1:1000, orientering om baneinstruksen og de sikkerhetstiltak man vil gjennomføre.
Tegningen og beskrivelsen av banen skal komplettere hverandre, og gi et klart bilde av de forhold som er av interesse for bedømmelse av publikums, førernes og funksjonærenes sikkerhet.

A Følgende arbeidsordning er fastsatt

  1. Befaringen utføres av NBF`s oppnevnte baneinspektører.
    Baneeier skal være representert under inspeksjonen.
  2. Etter inspeksjon utarbeider baneinspektøren en liste omfattende mangler og krav for banegodkjenning som forelegges baneeier og NBF.
  3. På basis av de krav som er stilt, skal arrangøren opparbeide banen og informere baneinspektøren som beslutter ny befaring eller om banelisens kan utstedes. Alle pålegg må være kvittert ut minimum 30 dager før løpsdato
  4. NBF kan gjøre utstedelsen av arrangørlisens avhengig av uttalelsen fra baneinspektørene.
  5. Dersom banen skal benytte lysvarsling, må lys og merkeutstyr være tilgjengelig ved inspeksjonen. Baneinspektørene vil forestå plassering og nødvendig merking av plass for den enkelte lyssøyle, personell, racecontroll og rescue-team.
  6. For midlertidige baner og flerbruksanlegg kan det etter vurdering av NBF v/ Baneseksjonen pålegges årlig baneinspeksjon.
  7. NBFs utgifter dekkes av banelisenser. Inspeksjoner og rådgiving utover de 3-årlige periodebestemte inspeksjoner, kostes av baneeier. Baneeier må også dekke utgifter hvis baneinspektør må besøke anlegget mer enn en gang pr. godkjenning.

B Forbud mot droner

Det er generelt forbudt å fly drone over baneanlegg under stevner. Forbudet er absolutt over personell.
Arrangøren kan avsette sikre områder der droneflyging kan godkjennes. Slike områder skal angis på banekartet/tegning.
Slik tillatelse kan kun gis av Løpsleder og skal være skriftlig. Kun personer med offentlig godkjenning kan få tillatelse til å fly drone i godkjente områder.

§ 263. Baneinstruks

For enhver bane eller bakke skal det være utstedt baneinstruks som inneholder:

a) Tegning av banen og banens område, målestokk 1:1000, som skal inneholde følgende:

  • Banens lengde og bredde samt start- og mållinjens plassering.
  • Lengde måles langs senterlinjen.
  • kurvers radius
  •  flaggpostens plassering
  • plassering av ambulanse, brannbil, tauebiler, vedlikeholds maskiner
  • inntegning av rømningsveier
  • publikumsområde m/inntegning av sperringer (avstand fra banen må oppgis)
  • depotplan (inn- og utkjøring, plassering av biler, rømningsveier)
  • parc fermé
  • alle faste gjenstander som ligger inntil banen (hus, gjerder, stolper, ledninger, fjell, stein   osv.) og planlagte beskyttelsesanordninger rundt disse
  • landingsplass for legehelikopter
  • Ved bruk av lys: plassering av lyssøyler, sonepersonell, racekontroll og rescueteam

b) Publikumsplass, antall vakter og beskrivelse av sperringer
c) Beskrivelse av den organisasjon arrangøren vil benytte under trening og løp
d) Plan for kommunikasjon med regler for bruk av radio. (Jury, løpsledelse og baneobservatør bør ha egen kanal tilgjengelig)
e) Beskrivelse av opplæring av funksjonærer
f) Liste over nødnummer og andre viktige telefonnummer
g) Kartkoordinater for banen (til hjelp for legehelikopter)

§ 264. Sikring av baner

Krav til sikring av baner og bakker vil måtte bestemmes i hvert enkelt tilfelle. Internasjonale og nasjonale retningslinjer for bygging, sikring og bruk av baner må fortolkes for hver bane og banetype med hensyn til utforming, topografi osv.

§ 265. Depot

Depot bør anlegges utenfor konkurransebanen Dekket i depot bør være hardt og tørt. Det må finnes tilstrekkelig oppstillingsplasser for hver deltakerbil og det bør finnes særskilt plass for service og ledsagerbil så nær deltakerbilens oppstillingsplass som mulig.
I tilslutning til innkjøringsveien til konkurransebanen, må det være tilstrekkelig plass for oppstilling av de deltakerbilene som skal inn på banen i neste heat. Det er ønskelig at det er to veier til og fra depot for å mulig­gjøre inn- og utkjørsel til banen.

Depotplan bør henges opp i tilknytning til offisiell oppslagstavle. Depotplanen bør ha inntegnet branngater og plassering av brannslukningsapparater.

All prøvekjøring med deltakerbiler i depot er absolutt forbudt. Det er derfor ønskelig at det anlegges et enkelt prøvekjøringsfelt i tilslutning til depot der bremser med mer kan prøves uten risiko for de øvrige deltakerne.

Det må finnes effektive brannslukningsapparater på tydelig merket plass i depot

Sanitæranlegg i form av toalett, helst også vaskemuligheter må finnes innen- eller i direkte tilslutning til depot.

Uvedkommende bør ved betryggende avsperringer og kontroll hindres i å komme inn til konkurransebanen.

Det bør utstedes særskilte adgangstegn for førere, mekanikere og andre som skal ha adgang til begrensede områder.

All kjøring i depot med andre kjøretøyer enn løpsbiler er strengt forbudt dersom dette strider mot Vegtrafikklovgivningen. Depotet skal ha egnet, særskilt plass for grilling.

Miljø

  • Enhver form for olje- eller bensin søl i depot er forbudt.
  • Alle arrangører skal ha en miljøstasjon.
  • Alle arrangører skal opprette en miljøhåndbok.
  • Alle deltagere (uansett gren) skal benytte tett presenning, absorberingsmatte eller tilsvarende beskyttelse under bilen på/i all service og depot plasser. Beskyttelsen skal være så stor at den beskytter mot utslipp mot miljøet, minimum 4 x 5 m. Et eventuelt utslipp må samles med absorberingsmiddel/miljømatte og deponeres i arrangørens miljøstasjon. Det er deltagerens ansvar å inneha nødvendige midler for å kunne utføre dette.

SIKKERHET

§ 266 Førstehjelpstjeneste / Brannvern tjeneste ved arrangemeng

En arrangør forplikter seg til å treffe alle de sikkerhetsforanstaltninger som er nødvendige for å trygge publikum, funksjonærer og førere, og være forberedt på å ta hånd om ulykkestilfeller og branntilløp.

Arrangøren skal ha ”Medisinsk håndbok” tilstede ved alle arrangement (også ved trening) og skal overleveres den som er ansvarlig for den medisinske beredskapen før stevnet starter.

 A. Førstehjelpstjeneste ved konkurranse

Førstehjelpstjenesten ved en konkurranse omfatter lege, førstehjelpere og ambulanser. Minst en lege må være til stede, samt et tilstrekkelig antall førstehjelpere avhengig av banestørrelsen.
Plassering av lege og ambulanse / førstehjelpere skjer i samråd med løpsledelsen. Alt ambulanse- og sanitetspersonell skal være synlig merket. Minst 1 ambulanse må være tilgjengelig på banen så lenge stevnet pågår. Såfremt ambulansen(e) må forlate banen for transportoppdrag, skal stevnet stoppes inntil beredskapen er i henhold til disse krav.
Ved større arrangementer eller av andre årsaker, kan NBF kreve høyere beredskap enn det som er beskrevet som minimumskrav. For kompetansekrav til førstehjelper, se NBFs hjemmesider under punktet sikkerhet. Se også NBFs hjemmesider, Sikkerhet.

B. Førstehjelpstjeneste ved trening

Se § 269.
For Racing se pkt. D1

C. Alternativ medisinsk tjeneste for nasjonale løp i grenene bilcross-, crosskart-, rallycross, bakkeløp, Formel-K, Drifting og Offroad

I grenene nevnt over, på godkjente baner / trasér, kan lege erstattes av intensiv- eller anestesisykepleier, eller en autorisert ambulansearbeider (med fagbrev) som driver med dette i sitt daglige virke. Annen kompetanse enn ambulansearbeider (fagarbeider) / ambulansepersonell (autorisert) skal dokumenteres og godkjennes av NBF før disse benyttes.

Uansett hvilke av ovennevnte som erstattes av lege, skal vedkommende være godt kvalifisert for å ivareta akutt førstehjelp og gjenoppliving, kunne betjene det utstyr som finnes i ambulansen, samt være kvalifisert til å foreta en helhetsvurdering av den som undersøkes. Skaderapport-skjema skal fylles ut og overleveres jurylederen. Skaderapportskjema skal føres for alle som har vært til lege / medisinsk ansvarlig for behandling eller kontroll. Den medisinsk ansvarlige skal skriftlig bekrefte at han/hun kjenner de prosedyrer og retningslinjer som er utarbeidet av NBF. Han/hun skal også bekrefte å inneha den nødvendige kompetanse for å utføre en tilfredsstillende jobb. Juryleder er ansvarlig for at slik bekreftelse foreligger før løpet starter.

Krav til minimum innhold i ambulanse er utarbeidet av NBF. Oversikt finnes på http://bilsport.no.

D. Alternativ ambulansetjeneste ved løp – alle løpsformer

For Racing se pkt. D1
Krav til ambulanse kan frafalles under forutsetning av:

– at banen har egen sykestue. En slik sykestue skal minimum være utstyrt på samme måte som en ambulanse og i henhold til utstyrsliste som fås hos NBF
– minimumskrav til lege/medisinsk ansvarlig samt førstehjelpere opprettholdes og at det finnes telefon hvor det fra ethvert sted på banen kan oppnås kontakt med AMK-sentral , nærmeste stasjonerte beredskapsambulanses beliggenhet skal ikke være mer enn 30 minutters utrykningstid fra banen
– at det finnes en bil med tilstrekkelig plass for båre som egnet transport av skadet person fra ulykkessted på banen til sykestuen dersom flytting av den skadede beordres/godkjennes fra AMK- eller legevaktsentral. Bilen må inneholde minimum båre og nakkekrave (størrelse tilpasset deltagere)

Dersom ovennevnte krav tilfredsstilles, skal eget skjema, utarbeidet av NBF, fylles ut og sendes NBF. Dersom NBF godkjenner forholdene, stemples skjemaet og returneres til baneeier. Skjemaet skal til enhver tid oppbevares i baneprotokollen på banen. Dersom slik skjema ikke foreligger, eller det er forhold som ikke samsvarer med de opplysninger som er gitt, vil krav til ambulanse bli stilt før løpet starter.
Det er juryleders ansvar å påse at den medisinske sikkerhetstjenesten er tilfredsstillende.

NBF kan i spesielle tilfeller kreve lege- og ambulansetjeneste til tross for at ovennevnte krav tilfredsstilles. Ved internasjonale løp henvises til ISR.

D1. Kravet til medisinsk tjeneste ved racingløp og trening på racingbane.

Det skal være ambulanse tilstede samt egen sykestue. En slik sykestue skal minimum være utstyrt på samme måte som en ambulanse og i henhold til utstyrsliste som fås hos NBF.
Det skal være samband slik at det kan oppnås kontakt med AMK-sentral ,
Ved løp og trening før løp skal lege samt 2 intensiv- eller anestesisykepleier, eller en autorisert ambulansearbeider (med fagbrev) som driver med dette i sitt daglige virke. Annen kompetanse enn ambulansearbeider (fagarbeider) / ambulansepersonell (autorisert) skal dokumenteres og godkjennes av NBF før disse benyttes.

Ved trening utenom løp kan lege erstattes av intensiv- eller anestesisykepleier, eller en autorisert ambulansearbeider (med fagbrev) som driver med dette i sitt daglige virke. Annen kompetanse enn ambulansearbeider (fagarbeider) / ambulansepersonell (autorisert) skal dokumenteres og godkjennes av NBF før disse benyttes.

Uansett hvilke av ovennevnte som erstattes av lege, skal vedkommende være godt kvalifisert for å ivareta akutt førstehjelp og gjenoppliving, kunne betjene det utstyr som finnes i ambulansen, samt være kvalifisert til å foreta en helhetsvurdering av den som undersøkes.

 

Kravet til medisinsk tjeneste ved test og tune.

Det er ikke krav om medisinsk ansvarlig på test og tune. Det skal være tilgjengelig førstehjelpsutstyr på banen samt operativ telefon og telefonnummer til nærmeste AMK sentral. Ansvarlig representant fra klubben skal plasseres på et punkt hvor han lett kan kommunisere med føreren dersom det blir nødvendig å avbryte kjøringen.
NBF kan kreve ytterligere medisinsk beredskap der de måtte mene at dette er nødvendig.
Vedr. annen nødvendig bemanning på bane, se hver banes baneinstruks og baneprotokoll.

E. Brannovervåkning

Brannovervåkningen skal under konkurranse tas hånd om av utdannet personell som disponerer hensiktsmessig materiell, herunder minst brannbil eller åpen utrykningsbil (f.eks. åpen vare- eller lastebil) med tunge brannslukningsapparater à 12 kg pulver. På hver flaggpost skal det være to brannslukningsapparater à 6 kg, samt brekkjern og hensiktsmessig kniv for eventuelt kutting av sikkerhetsbelter.

Den personen som er ansvarlig for stevnet operative brannberedskap skal fremkomme i stevnet organisasjonsplan.

I utrykningsbilen skal det alltid være minst en person i brannvernutstyr. Om mulig bør også brannvakt i hver sving ha slik utstyr. Det pålegges arrangørene foran hvert løp å gjennomgå følgende:

– bruken av utstyr
– utrykningsbilens innkjøringsveier
– plasseringen av deltakerbilenes strømbrytere og brannslukningsutløsere
– unnsetning til fører som er fastklemt
– vending av biler som er veltet.
De samme bestemmelsene gjelder for trening i forbindelse med løp samt trening utenom løp i racing.

For organisert trening utenom løp henvises til § 269.

F. Baneovervåking og flaggposter ved løp på bane i nasjonale løp. (Se også § 270)

For internasjonale løp er flaggbruken beskrevet i ISR Till.H. Flaggenes betydning er av samme som angitt i pkt.3, men ansvarsforholdet ved bruken av dem kan til en viss grad være noe annerledes. ISR Till.H gjelder i internasjonale løp arrangert i Norge.

1. Baneovervåking

Overvåkingsoppgavene er først og fremst:

  1. Å gi øyeblikkelig rapport til løpsledelsen om hendelser og uhell som har funnet sted innenfor observasjonspostens aksjonsgrense.
  2. Å foreslå for løpsledelsen bruk av servicevogn, ambulanse, kranvogn, helikopter eller politibil (når det er oppstått uro blant publikum).
  3. Å forsikre seg om at løpet avvikles på en sportslig forsvarlig måte og korrigere ukorrekt opptreden ved bruk av flagg eller ved rapport til løpsledelsen.
  4. Å beskytte kjørere ved bruk av flagg når det oppstår fare eller vansker som kjørerne ikke kan forutse.
  5. Å klargjøre og rengjøre banen etter uhell, oljesøl eller grus- og stensprut.
  6. Å utføre en rask undersøkelse om grunnen til at en bil stopper, fjerne den fra banen og- hvis nødvendig, kunngjøre at den går ut av konkurransen. Plassering av observasjonspostene må velges slik at:
  • a) ingen seksjon av banen unngår observasjon
  • b) hver post kan ha øyesamband med den foregående og etterfølgende post
  • c) avstanden mellom postene aldri er mer enn 500 m.

Forbindelseslinjer

Hver hovedpost må ha åpen radiokommunikasjon med løpsledelsen.

Bemanning

Hver hovedpost skal ledes av en postsjef og hans nestkommanderende. Begge må være velegnet for oppgaven og ha gjennomgått spesielle prøver og eksaminasjoner.

Postsjefen og hans nestkommanderende skal ha full oversikt over posten/sonen og  radiokommunikasjon med løpsledelsen. Den som ikke er opptatt med flaggbruk skal være ansvarlig for følgende:

  1. a) Under beskyttelse av de nødvendige signaler skal de påse at en bil som har stoppet innenfor deres seksjon på grunn av mekanisk feil eller ved uhell blir skjøvet til siden av banen uten at det medfører ny igangsetting av motoren.
  2. c) De skal assistere en skadet fører og ved alvorlige ulykker så vidt mulig unngå flytting av den/de skadede.
  3. d) De skal videre bringe de informasjoner de får tak i så raskt som mulig til løpsledelsen.
  4. f) Minimumsalder for å kunne bemanne en post er 16 år.

2. Lukking av banen

De viktigste momenter i sikringen av banen er å kontrollere før start:

  1. at banen er helt fri for hindringer
  2. at baneposten er satt korrekt ut
  3. at vaktene er instruert til å lukke alle inn- og utkjøringsveier til og fra banen. For å kontrollere dette skal en lederbil som skal vise rødt flagg eller lys kjøre en siste gang rundt banen når denne er stor og uoversiktlig, og føreren må forsikre seg om at ingen bil er igjen på banen når han har passert
  4. føreren av lederbilen må avlegge personlig rapport om sin kontrollrunde til løpslederen.
  5. når løpet er over, eller det er en pause, kan løpsleder sende ut en bil med grønt flagg eller lys for å åpne banen for servicebiler og mannskaper

3. Bruk av flagg/lys (Se også § 270)

Flaggene vil bli brukt på banen av løpets leder, assisterende løpsleder og mannskapene på flaggpostene.
Hovedhensikten ved bruk av flagg er å overvåke deltakernes sikkerhet og påse at reglementet blir overholdt.
Flagg vil bli vist om dagen og kan suppleres av lys. Om natten skal flagg erstattes med lys og reflekterende brikker. Deltakerne skal informeres om dette på forhånd. Gult lys er obligatorisk på hver post ved nattkjøring.
Ved bruk av lys se Retningslinjer for lysanlegg og rescue.

§ 267. Oppnevnte funksjonærer

For ethvert hastighetsløp skal følgende funksjonærer med spesifisert ansvarsområde oppnevnes:

a) Stevnets jury som har de plikter og den myndighet som er fastsatt i Generelle bestemmelser Art. 11.9 og 11.10. Jurylederen oppnevnes av NBF. De øvrige jurymedlemmene (minimum 2) oppnevnes av arrangøren. Disse må være autoriserte av NBF. Alle løpspapirer skal på forhånd sendes til samtlige jurymedlemmer.

b) Løpsleder som er ansvarlig for gjennomføringen av løpet (jfr. Generelle bestemmelser Art.11.11). Løpslederen må alltid ha en assistent som om nødvendig kan fungere som stedfortredende stevneleder. Løpslederen skal være autorisert av NBF.
Ved bruk av lys er det ass. Løpsleder/Racecontroller som skal betjene Racecontroll.

c) Løpssekretær som assisterer løpslederen og spesielt er ansvarlig for løpets organisasjon og for alle nødvendige beskjeder i forbindelse med dette (jfr. Generelle bestemmelser Art. 11.12 ).

d) Antall er avhengig av tidtakersystemet som benyttes. Leder for tidtagerne er tidtakersjefen som samtidig også er sjef for rundetellerne. Han er ansvarlig for korrekt tidtaking og rundetelling, og hans avgjørelse er endelig (inappellabel) jfr. forøvrig § 243.

e) Rundetellere som er uavhengige av tidtakerne – men under ledelse av tidtakersjefen fører rundeprotokoller. Det skal føres minimum to rundeprotokoller.

f) Rundeanviser som under ledelse av tidtakersjefen og i samråd med rundetellerne har ansvaret for rundeanvisningen.

g) Funksjonen kan ivaretas av løpsleder.

h) Start- og måldommer som oppnevnes som faktadommer. Hans funksjon er beskrevet i § 234 og 239

i) Baneobservatører som plasseres rundt banen med det oppdrag å rapportere til løpslederen – eventuelt til juryen – ethvert brudd på bestemmelsene om korrekt kjøring og banedisiplin.

j) Flaggvakter som plasseres i henhold til baneinstruksen. Flaggreglement skal anvendes, og flaggvaktene må kjenne dette reglementet nøye. Jfr. forøvrig § 270.

k) Tekniske kontrollører som skal foreta inspeksjon og eventuell etterkontroll av bilene. Deres ledere må være autoriserte av NBF. Jfr. § 231 og § 302.

l) Depotsjef som er ansvarlig for organiseringen av depoet samt inn- og utkjøringen til banen (jfr.§ 236). Ved vinterkjøring er depotsjef også ansvarlig for bruken av varmekjøringsbanen.

m) Assistenter som oppnevnes for samtlige funksjonærer. Ved forfall overtar de ansvaret for vedkommendes funksjon.

n) Racecontroller

o) Samtlige banefunksjonærer skal være godt synlige med egnet bekledning og om mulig inndelt etter funksjon.

En og samme funksjonær kan ha flere oppgaver/funksjoner, dersom dette er oppnevnt av arrangør og forutsatt at de er kvalifisert til oppgaven.
En offisiell funksjonær skal ikke, i noen konkurranse, utføre andre oppgaver enn de er oppnevnt til.
Det er ikke anledning til å være både deltaker og funksjonær i samme konkurranse. (For bilcross, bilslalåm, autoslalåm, biltrial og trafikkløp: se spesialreglementene)

I tillegg til ovennevnte funksjonærer -, skal arrangøren oppnevne personell til å ta seg av alle sider av arrangementet utenom selve konkurransen (speaker, ordensvern, kontorhold, billettsalg osv.). Av spesiell betydning er etablering og betjening av kommunikasjonsmidlene til- og fra løpsleder slik at han raskt kan motta rapporter og bringe videre meldinger og ordre til funksjonærer, depot, speaker osv.

267.1 Deltagerkontakt

Det kan oppnevnes deltagerkontakt på et stevne. Dersom dette gjøres er denne en offisiell funksjonær og skal være navngitt i tilleggsregler.

Deltagerkontakten er kontakten mellom løpsledelse (samt Race Director og jury) og deltagerne, men skal være uavhengig av begge.

Deltagerkontakten må være godt kjent med gjeldende reglement, både generelt og for den grenen det gjelder.

Deltagerkontakten skal være lett gjenkjennelig for førerne med enten jakke eller vest som er merket med DELTAGERKONTAKT.

Arbeidsoppgaver

Svare på henvendelser fra førerne.

Gi informasjon eller avklaring i forbindelse med regelverket til deltagerne

Formidle relevant informasjon til deltagerne i tilfeller der deltagerne er tilkalt av juryen eller løpsleder / Race Director.

Formidle relevant informasjon til deltagerne om endring i tilleggsregler eller andre saker som kan påvirke deltagerne.

De bør inviteres til å delta på jurymøter for å holde seg ajour med alle beslutninger som tas.

Under jurybehandling og avhør er det opp til jury hvorvidt deltagerkontakt skal være til stede.

De skal avstå fra å si noe eller utføre enhver handling som kan gi opphav til protester eller appeller.