§ 607-609 Bane og Sikkerhetsbestemmelser Dragrace 2024

© 2024 Norges Bilsportforbund (NBF) – Alle rettigheter forbeholdes. All opphavsrett og andre immaterielle rettigheter for dette reglementet og dets innhold, tilhører NBF. Enhver reproduksjon, overføring, endring, utnyttelse eller publisering av reglementet eller dets innhold, i sin helhet eller delvis i noen form (inkludert, men ikke begrenset til, framing, innlemming på andre nettsteder eller andre publikasjoner), av enhver offentlig og/eller kommersiell årsak, er forbudt for enhver, uten skriftlig forhåndstillatelse fra NBF. Dette gjelder likevel ikke NBFs tilsluttede klubber eller arrangører godkjent av NBF som kan bruke reglementet eller dets innhold for ikke-kommersielle formål

Bane- og sikkerhetsbestemmelser
§ 607

Endring:Gjeldende fra Dato:Publisert Dato:
Ingen endringer for 2024

1. Banegodkjenning

Det skal foreligge skriftlig banegodkjenning for alle baner som benyttes i løp.
Godkjenning utstedes av NBF.
Denne skal settes i en egen baneprotokoll sammen med sjekkliste og baneforskrifter som skal være tilgjengelige løpsdagen.

2. Rutiner for banegodkjenning

2.1 Dokumenter til NBF

For alle nye og endrede baner skal arrangøren i god tid (min.2 måneder) før det planlagte arrangementet sende banedokumentasjon til NBF.
Sjekkliste, baneskisse i målestokk 1:2000, detaljerte tegninger i målestokk 1:1000, baneforskrifter i henhold til pkt. 3 og fotografier av området skal vedlegges.
Sjekkliste skal inneholde bl.a.:
– Banens bredde og lengde
– Start- og mållinjens plassering
– Bremsefelt og avkjøringssoner
– Sideavkjøringsfelt dersom barrierer ikke benyttes langs hele banen og returlane
– Planlagte beskyttelsesanordninger rundt faste gjenstander som ligger inntil banen (hus, gjerder, stolper, ledninger, fjell, stein etc.)
– Tilskuernes plassering og beskyttelse. Avstander fra banen må angis og sikkerhetssoner må markeres, likeså eventuelle monterte barrierer
– Depoets plassering, utforming og mål
– Plassering av lege, ambulanse, sikkerhetsbiler, brannslukningsutstyr og servicebiler
– Andre forhold som vedrører banens brukbarhet og sikkerhet
Ovennevnte dokumenter skal komplettere hverandre og gi et klart inntrykk av de forhold som er av interesse for bedømmelsen av førernes, publikums og funksjonærenes sikkerhet.
Arrangøren må på forhånd innhente tillatelser fra politi, baneeier og grunneier(e).

2.2 Baneinspeksjon

Inspeksjon av baner foretas av representant oppnevnt av NBF.
Representanter fra arrangøren skal være til stede under inspeksjonen. Disse representantene skal ha god kjennskap til baneområdet og de dokumenter som er utarbeidet.
Under baneinspeksjon skal arrangørens miljøplan fremlegges.

Etter inspeksjonen utarbeider NBFs representant en rapport. Denne rapporten sendes NBF og baneeier. Eventuelle mangler skal anmerkes i rapporten. Likeså skal det anmerkes om ny inspeksjon må gjennomføres før godkjenning kan utstedes.
Så snart baneeier har etterkommet eventuelle mangler, skal dette meddeles NBF. Dersom det er nødvendig, skal ny baneskisse utarbeides og sendes NBF.
Arrangør skal sende banegodkjenningsrapport med tilhørende dokumenter til jurylederen i god tid før løpet, slik at det kan kontrolleres at kravene er oppfylt.

Utgifter i forbindelse med første gangs inspeksjon dekkes av NBF. Utgifter i forbindelse med konsulentvirksomhet og eventuelle gjentatte inspeksjoner kostes av arrangør.

3. Baneforskrifter

Arrangøren er forpliktet til å treffe alle de sikkerhetsforanstaltninger som kreves for å sikre deltagere, publikum og funksjonærer. Arrangøren skal være forberedt på å ta hånd om ulykker og branntilløp. For en hver bane skal det være utarbeidet baneforskrifter.
Baneforskriften skal inneholde opplysninger om:
– Publikums plassering og publikumssperringer
– Inn- og utkjøringsveier til og fra depoet, samt avsperring av disse
– Funksjonærenes plassering
– Seksjonering av oppliningsfelt, felt for burnout, løpsfelt og bremsefelt
– Start- og mållinjens plassering
– Lege- og ambulansetjenesten og deres plassering
– Sikkerhetsbilen og brannslukningsutstyrets plassering
– Servicetjenesten og utstyrets plassering
– Sambandstjenesten
– Vedlikehold av banen under løp og trening
– Vaktmannskapenes antall og plassering

 

Generelle krav til dragracebaner
§ 609

Endring:Gjeldende fra Dato:Publisert dato:
Art 15.5 Plassering av Ambulanse samt krav om førstehjelp tilgjengelig for publikum22.01.202422.01.2024
Pkt 14 Funskjonær brann/redning startområdet01.01.202522.01.2024
Pkt 15.1 Bedre definisjon personell Sikkerhetsbiler01.01.202522.01.2024
Pkt 15.2 Spesifiserte krav til Brannutstyr i sikkerhetsbilene01.01.202522.01.2024
Art 15.3 Krav til bekledning brannmenn og utstyr tilgjengelig på startplate01.01.202522.01.2024
Art 15.7 Definisjon på Spotter og ansvarlig. 01.01.202522.01.2024

Alle baner som benyttes ved trening og løp skal være godkjent av NBF.

1. Banedekke

Banedekket i løps- og bremsefelt skal være av asfalt eller betong. Det skal være jevnt, uten kanter, ujevnheter eller sjenerende sprekker. Det skal gi godt feste til hjulene.
Dersom en kombinasjon mellom betong og asfalt benyttes, må overgangen være jevn og minimum 50 m fra startlinjen. Kjøres klasser med ET under 9.0 sek (402,33m) skal banen prepareres med trackbite. Banen skal da være preparert i full bredde fra start til minimum passert mål.

2. Banelengde/Bredde

Banelengde består av startplate, konkurransestrekning og bremsestrekning. Startplaten skal ikke være kortere enn 15m. Konkurranse strekning er normalt 201,17 eller 402,33m lang. Andre distanser kan også benyttes men da gjelder krav til bremstrekket som for 201,17m for baner under 201,17m og som for 402,33m for baner mellom 201,17 til 402,33m. Baner lengre enn 402,33m tillates ikke,

Følgende krav til bremsestrekning skal være oppfylt:

Street Legal: Bremsestrekke 200m *1

Jr. Dragster: Bremsestrekke 200m *1

*1 – Ved kortere konkurranse strekning skal bremsestrekket være minst like langt som konkurransestrekningen.

402,33m          201,17m

ET > 12 sekunder:      400m               300m

ET > 10 sekunder:      400m               300m

ET > 7,5 sekunder:     500m               400m

ET < 7,5 sekunder:     600m               400m

Bremsefeltet skal ikke ha større lengde enn 900m.

Dersom baneslutt ikke er avkjøringsvennlig skal der finnes ett stoppnett eller en sand/leca -felle. Sand og Leca -feller skal pløyes opp slik at massen er løs for hvert stevne.

Avkjøringsvennlig baneslutt defineres som en sikker sone på 100 m.

Sand og/eller leca -feller skal være minimum 30m lange og ha en sand/leca dybde på ca 20cm i innløpet med gradvis stigning til 40cm mot slutten. Fellen skal ha samme bredde som banen. I slutten av fellen skal der finnes en sikring (f.eks dekkstabel med jordvoll bak). Dersom banen har barriere til fellen skal denne også fortsette i full lenge av ellen. Det skal være fremkommelig for beredskapskjøretøy og tauebil på utsiden av fellen.

Ved bruk av stoppnett skal stolpene til dette være stukket ned i nedgravde betong fundamenter som har en størrelse på minimum 1 m3 hver. Stolpene skal være i stål med tykkelse minst 12mm og diameter minst 150mm, Stolpene skal ha sikringswirer fra toppen og ned til bakkenivå med en fallvinkel på mindre enn 45 grader. Disse skal løpe ut til sidene i 90 grader på banen samt mot start. Wirene skal ha en tillatt arbeidslast på 5 ton og skal festes med doble wireklemmer.

3. Trening og Oppvisningskjøring

Trening og oppvisningskjøring betinger samme lengdemål som konkurransekjøring.

 

4. Banebredde

Uavhengig av konkurransestrekningens lengde gjelder følgende mål for banens bredde totalt for begge løpsfelt:

 

Biler med       ET under 7,50 sek:                             MINIMUM 18 m

Biler med       ET under 10,50 sek:                           MINIMUM 14 m

Biler med       ET under 13,99 sek:                           MINIMUM 10 m

Biler med       ET over 13.99 sek:                             MINIMUM 9 m

Street Legal:                                                              MINIMUM 7 m

Jr. Dragster:                                                               MINIMUM 5 m

 

Banebredden skal ikke være mer enn 22 m. Dersom banen ikke har barriere skal banens ytterkanter markeres med hvit stripe langs konkurransestrekket.

 

5. Barrierer

En barriere kan være av betong eller autovernskinner.

 

6. Sikkerhetssone uten barriere

Området mellom banens ytterkanter og eventuelle publikumssperringer kalles sikkerhetssoner. De er like brede uansett konkurransestrekning, konkurransetype eller grupper. De samme bestemmelsene gjelder også for trening og oppvisningskjøring.

 

På baner uten barriere formes sikkerhetssonene i vifteform ut fra starten på følgende måte:

Fra 15 m bak start: 15 m bredde.

Derfra en rett linje som spriker utover i forhold til banens ytterkant etter de mål som er angitt nedenfor.

15 m før start sikkerhets sone 15 m,

200 m ned på konkuransestrekningen: min. 75 m bredde

Publikum er ikke tillatt etter 200m fra start.

Street Legal:

70 m ned på løpsfeltet:  min 30m bredde. Ikke tillatt med publikum etter 70 m fra start.

(Se også spesialreglement for Street Legal)

Jr. dragster:

35 m ned på løpsfeltet:  min 15 meter bredde. Ikke tillatt med publikum etter 70 m fra start.

7. Sikkerhetssoner med enkel barriere

(ikke godkjent for ET lavere en 11,99 sek).

15 m før start: 15 m bredde
Fra start til 150 m ned på løpsfeltet: 15 m bredde
300 m ned på løpsfeltet: 30 m bredde (for 201,17 m baner 20 m ved mål)
Det er ikke tillatt å plassere publikum etter 300 m. (ved 201,17 m og kortere baner er det ikke tillatt å plassere publikum etter mål)

8. Sikkerhetssone med tett barriere, alle grupper.

Ved start: 15 m bredde
Fra start og 300 m ned på løpsfeltet: 20 m bredde

Fra 300 m til mål i en vifteform på 45 grader ut til siden.

 

Det er ikke tillatt å plassere publikum etter mållinjen.

Ingen reduksjon av sikkerhetssonens bredde selv om publikum er plassert på forhøyning.

9. Barriere

En barriere kan være av betong eller autovernskinner.

Det anbefales å benytte betongelementer som sidesikring.

 

9.1 Montering av barriere

Det kan benyttes autovernskinner som er 30 cm brede.
Skinnene skal ved hjelp av skruer festes forsvarlig fast til solide stolper som er godt festet i bakken med maks 2 meter mellom feste stolpene. Stolpene skal ikke stikke opp over skinnene. Skinnenes overlapp skal ligge med fartsretningen og på stolpefestet.

Enkel barriere:
Tillates kun for kjøretøy med ET høyere en 11,99 sek.
De skal monteres 50 cm over bakken slik at høyden totalt blir 80 cm.

Tett barriere:
Tett barriere monteres med nedre seksjon maks. 5cm over bakken og øverste seksjon monteres slik at den totale høyden blir minimum 100cm, maks. 120cm. Betongelementene skal være 100 cm høye med rett side mot banen. Denne høyden kan økes utover banen ved behov, men skal ikke være høyere enn at personell kan ta seg over så lenge det er mulig å komme til banen via beredskapsvei (kjørevei for beredskaps kjøretøyer). Dersom betong elementene kan vippe ved påkjørsel skal det være en sikkerhets sone på 2 m bak disse som er forbudt område for personell.

9.2 Plassering av barriere

Barriere skal plasseres langs og inntil banekanten på konkuransestrekkningen. Etter mål kan denne bredden økes, men total bredde bør ikke overskride 25 m.

10. Sideavkjøringsfelt

Sideavkjøringsfeltet er området som går parallelt med løpsfelt og bremsefelt på baner uten barriere. Det er absolutt forbudt område. Hverken deltakere, funksjonærer, vakter eller fotografer får oppholde seg der. Bredden er lik ved 402,33 m og 201,17 m.
På baner med barriere er det ikke sideavkjøringsfelt. På baner med delvis barriere er det sideavkjøringsfelt fra det punkt hvor barriere opphører.
Sideavkjøringsfeltet skal være avkjøringsvennlig, dvs. jevnt og slett uten stolper, steiner, grøfter, trær eller andre hindringer.
Sideavkjøringsfeltets bredde følger fra starten sikkerhetssonen, men avtar som følger for de forskjellige kategoriene:

Fra banekant:

Biler med            ET under 7,50 sek:             MINIMUM 25 m

Biler med            ET under 10,50 sek:          MINIMUM 12 m

Biler med            ET under 13,99 sek:          MINIMUM 10 m

Biler med            ET over 13.99 sek:             MINIMUM 9 m

Street Legal:                                                  MINIMUM 6 m

Jr. Dragster:                                                   MINIMUM 5 m

Når de angitte minsteverdiene benyttes, skal det ikke være spesielt farlige hinder som steiner, dype grøfter, vann o.l. i et felt som er min. så bredt som det opprinnelige sideavkjøringsfeltet.

Dersom det er grøfter, dumper, forhøyninger eller andre hinder innenfor sikkerhets sonen skal disse sikres med barriere. Denne kan være av betong eller såkalt FIA nett. Ved street legal stevner kan slik barriere være stål railguard. Barrieren skal enten gå helt fra start med en gradvis økning frem mot hinderet, eller være konstruert slik at den ikke utgjør noen fare ved påkjørsel. Betong barriere skal ha en minimumshøyde på 1,5 m fra 20 m før hinderet til etter hindret. Betongen skal avstives slik at den ikke knekker ved påkjørsel. Ved bruk av FIA nett skal FIA’s anbefalinger følges.

11.Avkjørsler

Banen skal ha mulighet for avkjørsel ved mål samt rett før baneslutt. Avkjørslene bør arrangeres slik at bilene kan rulle helt ut av sikkerhets sonen. Avkjørselen ved mål skal være slik at beredskapskjøretøyer også kan benytte denne for å kjøre inn på banen. Denne inn/avkjørselen skal være slik arrangert at den ikke utgjør noen fare ved påkjørsel.

12. Returbane

Dersom barriere benyttes, kan returbane være i sikkerhetssonen bak barrieren, men da med en avstand til barrieren på minst 15 m. Dersom avstanden er kortere enn 15m skal deltageren i retur være sikret mot flyvende deler fra banen med nett eller annen ordning godkjent av dragrace seksjonen.

Bredde skal være min. 3 m.

13. Nødvei

Nødvei ut av området må finnes slik at ambulansen kan forlate baneområdet raskt. Ved større arrangement eller på baner hvor helikopter inngår i beredskapen skal det være avsatt en egnet landingsplass, f.eks i brems strekket.

 14. Startområdet

Startområdet skal være oversiktlig. Kun hovedfunksjonærer og det antall medhjelpere som er nødvendig for de forskjellige grupper for klargjøring til start og sikkerhet får oppholde seg der.
Det skal finnes et felt for starter på midten av banen i startområdet. Starter skal ha tilstrekkelig plass og sikring. Minimum 1 funksjonær med ansvar for brann/ redning skal være til stede på startområdet. 

Selve startplaten bør være minimum 15 m lang.

Det er ikke tillatt for team medlemmer å berøre bilene når bilens forhjul er 0,6 m fra pre-stage. (Blue line)

Det bør være et burnout-felt som er min. 3 m bredt og 2 m langt foran hvert startfelt.

Ved kjøring av klasser som benytter nitrometan skal området hvor disse starter motorene samt området ved start tømmes for alt personell som ikke er team eller funksjonærer.

Foto område
Dersom banen har barriere tillates akkrediterte fotografer innenfor ett område 1 m bak barrieren fra start og 50 m utover. Dette området skal være markert. Fotografer får ikke under noen omstendighet gå nærmere barrieren enn 1 m, eller lene seg over denne. Ved barrierer som kan gi seg eller velte skal sikkerhetsavstanden være 2 m.

15. Sikkerhetsbiler

15.1 Antall og plassering

Det skal være minimum to biler for løp med ET over 7.50 sek. Ved raskere grupper minimum tre brann- og redningsbiler utplassert.
En av disse skal ved eventuelle ulykker være ved skadestedet umiddelbart. De skal stå slik at de er skjermet, eventuelt stasjonert utenfor sideavkjøringsfeltet. Bilene bør være beregnet på kjøring utenfor baneområdet, eventuelt utstyrt med vinsj.
Ressursene skal disponeres slik at deltagere i begge lanes er ivaretatt.
Redningsbilenes plassering skal fremgå av banegodkjenningen.

Sikkerhetsbiler/Redningsbiler og personell skal under kjøringen være plassert på sikker avstand fra banen. Det skal ikke under noen omstendighet være personell på selve banen på noe sted når det kjøres. Nødvendig personell så som spottere, personell i baneslutt osv skal befinne seg på sikker avstand bak barrierene når det kjøres. Unntak er hjelpemannskap ved avkjøring når det kjøres jr. dragster (maks 2 personer), samt personell på sikker plass helt i baneslutt. Personell i baneslutt må ha nødvendig opplæring ansvaret for dette har sikkerhetssjef.

15.2 Utstyr i sikkerhetsbilene

Følgende utstyr skal minimum finnes i bilen:
– Brannslukkere i samsvar med klassenes drivstoff.
– Brekkjern
– Beltekniv
En av bilene skal være utstyrt med hydraulisk saks/spenntang.

– 2-4 stk Brannslukkere i kapasitetsklasse min 43A 233BC (6 kg pulver)
– 2 stk Brannslukkere i kapasitetsklasse min 89B (5 kg CO2)
– 2 stk Brannslukkere i kapasitetsklasse min 27A 233B (6-9 liter skum)
– En av bilene skal være utstyrt med vann aggregat med kapasitet på minst 300 liter vann iblandet metanolresistent skumtilsetning. Aggregatet skal gi minimum 75 l/min utstrømning.

En av bilene skal være utstyrt med veltekrok, hydraulisk saks/spenntang, og  pumpe for «Helmet Extraction System»

 

15.3 Bemanning

Sikkerhetsbilene skal alltid være bemannet med tre personer, hvor alle skal være iført brannhemmende sikkerhetsutstyr.

Brannmenn skal være iført brannhemmende sikkerhetsklær av samme type som brannvesenet benytter, alternativt:

  • Kjeldress i henhold til SFI 3.2A/5 eller FIA 8856-2000
  • Sko, Hansker, Ballaklava og sokker i henhold til SFI 3.2A/5
  • Brannhemmende hjelm med visir.

Ved kjøring med biler med ET under 7,50 (4,50) skal minst en (1) brannmann være tilstede på start iført brannhemmende hjelm med visir og sikkerhets ustyr

På start kan sikkerhetsbil være erstattet med to eller flere brannfolk som er utrustet med håndslukkere type pulver, skum og CO2. Disse skal være ikledd brannhemmende sikkerhetsutstyr eller SFI 3.2A/5 godkjent kjøredress og brannhemmende hjelm, balaklava, sko, sokker og hansker og skal være klar til utrykning til enhver tid.

Ved start skal det minimum være utplassert lett tilgjengelig for brannmenn og funksjonærer (ikke på bil):

  • 2 stk Brannslukkere i kapasitetsklasse min 43A 233BC (6 kg pulver)
  • 2 stk Brannslukkere i kapasitetsklasse min 89B (5 kg CO2)
  • 2 stk Brannslukkere i kapasitetsklasse min 27A 233B (6-9 liter skum)

15.4 Opplæring av mannskap

Mannskapet skal i forkant av hvert stevne gjennomgå følgende:
– Bruk av utstyr, kontrollere at dette fungerer
– Sikkerhetsbilens innfartsveier til banen og det øvrige området
– Plassering av strømbrytere på deltakerbilene samt utløsere for deltagerbilenes brannslukkingsutstyr
– Frigjøring av fastklemt fører
– Prosedyrer for vending av biler som har veltet
– Bruk av sambandsutstyr, ordremeddelelse og samarbeidsrutiner med sikkerhetssjef, starter og løpsleder

15.5 Ambulanse og sanitetspersonell

Det skal alltid være minimum én ambulanse med ordinær utrustning til stede. Hovedambulansen bør plasseres hensiktsmessig og slik at den har fri utkjørsel til løps- og bremsefelt.
Krav til kompetanse iht §266. I tillegg skal det i stevner som har klasser som kjører raskere enn 7.50 være en bil som kan benyttes til å transportere båre, plassert hensiktsmessig.

Ved arrangement skal det finnes en førstehjelps stasjon som også er tilgjengelig for publikum. Denne skal være bemannet av førstehjelps personell

15.6 Bergnings bil og sanering

Ved startplaten skal det stå en banesaneringsbil med utstyr for rask sanering dersom det oppstår olje- eller vannlekkasje fra en deltakerbil. Denne bilen skal være utstyrt med oljeabsorberende pulver samt et større antall koster og oppsamlingsbeholdere for brukt absorbent. Det skal også finnes tilgjengelig utstyr for å påføre “Track-Bite” ved behov.Det skal være en Bergingsbil i tilknyttning til banen

15.7 Spottere

På ¼ mil baner kan det være spottere som styres av starter. Oppgaven er å på tidligst mulig tidspunkt fange opp uønsket bane forurensing/sikkerhets risiko for bane/utovere.

16. Tidtaking

16.1 Innledning

Disse bestemmelsene tar for seg organisering av konkurranseområde, funksjonsmåte og nøyaktighetskrav til tidtakingsutstyr, registrering og rapportering av tid hastighet, og stevnekontroll.
Bestemmelsene ved internasjonale og nasjonale mesterskap, skal følge FIAs regler.
Det finnes også bestemmelser om tidtakningen i §631.

Unntaket her er ved Street Legal og publikumsfrie treningsstevner der rapportering av fart og tider ikke er nødvendige, og arrangøren derfor kan sette tidtagningen til et ønsket nivå.
Alle eventuelle unntak skal godkjennes av regelverksansvarlig myndighet, som er NBF.
For rekorder i klasser som kjører FIA mesterskap se FIA’s bestemmelser.

16.2 Fotoceller

Startområdet:
Startområdet skal ha tre fotoceller, prestage, stage og guard (start). Avstanden mellom prestage og stage skal være 7”, og avstanden mellom stage og guard skal være 16”.

Samtlige fotoceller i startområdet skal være plassert i en sånn høyde at de midt i hvert kjørefelt brytes først 50 mm over banen. Fotocellene skal være brutt.
Ved ujevnheter i underlaget skal det ikke være større forskjell enn +/- 0,5 cm. Dette kontrolleres best ved å måle “Roll out” på flere steder i begge baner. Alle fotocellene bør være avskjermet for mulige “falske signal” som refleks fra sollys og lignende.
Nøyaktigheten på fotocellene i startområdet måles med dertil egnet utstyr, og skal være så lik som mulig for hver bane. Fotocellene skal være brutt av et objekt 30 mm over bakken, og skal ikke brytes av et objekt 60 mm over bakken.
Eventuelle kabler over noen av banene skal henge så høyt at det er mulig å kjøre under de for beredskapskjøretøy.

Konkuransestrekning:
Konkurransestrekningen mellom start og mållinjen skal være 402,33 m +/- 10 cm. ved 1/4 mile, eller 201,17 m +/-5 cm. ved 1/8 mile. Det skal skille maksimum +/- 2 cm på banelengden mellom høyre og venstre lane. Denne strekningen bør måles med laser eller interferometer.
Alle fotocellene etter guard skal plasseres i en høyde av 6” (152 mm) med unntak av 60 fot som alternativt kan plasseres i en høyde av 300 mm. Tyngre objekter så som batterier etc. skal enten graves ned under bakkenivå eller plasseres på utsiden av barrieren.

Målområdet:
Målområdet skal ha 2 fotoceller, 1 for fartsfelle og 1 for mållinje. Fotocellene skal plasseres i en høyde av 6” (152 mm). Fartsfellen skal ha en lengde på 15 til 20 m men ikke mer enn 20 m. Toleransekravet til nøyaktighet i målt hastighet i fartsfellen skal være 0.1 km/t. Toleransekravet i målt ET skal være 0,001 sekunder eller bedre.
Alt materiellet som brukes på banen skal være “overkjørbart”, d.v.s. ikke være festet for hardt eller ha for stor vekt (max 1 kg). Ingen kabler skal henge i luften over banen.

16.3 Starttre

Det skal være 2 Prestage- og 2 Stage-lamper. Disse skal være hvite eller gule. To rekker med 3 gule nedtellingslamper, 1 grønn startlampe og 1 rød lampe for tyvstart, alle Spotlights. For hver bane skal det være en rekke med lamper rettet mot føreren av kjøretøyet, og en rekke mot publikum. Lamper til dette bruket bør ha en styrke tilsvarende 75 -100 Watt.

Starttreets høyde fra bakken skal være 2.28 m. +/-10 cm. til senter i Prestage-lampen, og det skal være minst 90 cm. mellom rødlys-lampen og bakken. Avstanden fra guardlinjen og frem til start-treet skal være 12m.

16.4 Nøyaktighetskrav

Prestage- og Stage-lampene skal tennes innen 0,1 sekund etter at de respektive strålene brytes.
Nedtellingen skal være nøyaktig på 0,001 sekunder.
Handikap skal være nøyaktig på 0,01 sekunder.
Tidtakingen skal være nøyaktig på 0,001 sekunder.
Topphastigheten skal være nøyaktig på 0,1 km/t.
Vinnerindikering skal være nøyaktig på minst 0,001 sekund.

 

 

© 2024 Norges Bilsportforbund (NBF) – Alle rettigheter forbeholdes.