Tilleggsbestemmelser Arrangør og sikkerhet Racing 2024

© 2024 Norges Bilsportforbund (NBF) – Alle rettigheter forbeholdes. All opphavsrett og andre immaterielle rettigheter for dette reglementet og dets innhold, tilhører NBF. Enhver reproduksjon, overføring, endring, utnyttelse eller publisering av reglementet eller dets innhold, i sin helhet eller delvis i noen form (inkludert, men ikke begrenset til, framing, innlemming på andre nettsteder eller andre publikasjoner), av enhver offentlig og/eller kommersiell årsak, er forbudt for enhver, uten skriftlig forhåndstillatelse fra NBF. Dette gjelder likevel ikke NBFs tilsluttede klubber eller arrangører godkjent av NBF som kan bruke reglementet eller dets innhold for ikke-kommersielle formål.1. Generell organisering

1. Generell organisering

For hvert stevne skal det foreligge en plan som skal forholde seg til det regelverket som presenteres her. Løpsleder eller løpsleders assistent vil stå ansvarlig for gjennomføringen av nevnte plan for stevnet.

Nevnte plan for stevnet skal konsentrere seg om etablering av følgende:

Racekontroll post.
Observasjonspost
Medisinsk- og brannslukkingstjeneste og nødvendige kjøretøyer til inngripen i uhell på banen.
Publikumssikkerhet og andre sikkerhetstiltak.

Det skal oppnevnes en sjef for hver av disse tjenestene som er direkte ansvarlig overfor løpsleder eller hans assistent. I tillegg skal det foreligge en kriseplan i tilfelle en mer omfattende ulykke inntreffer.

Overvåking av banen omfatter observasjon, signalgiving og inngripen.

2. Racekontroll

Racekontrol er senteret for overvåking og dirigering av løpet. Posten må tilby løpsleder og hans assistenter alle nødvendige fasiliteter som må til for at disse skal kunne utføre de oppgaver de er satt til. I utgangspunktet bør Racekontrol være et lydtett rom hvor kun løpsstaben har adgang.

2.1. Beliggenhet

Racekontroll bør normalt være i en bygning i nærheten av pitlane. Den bør ligge minst én etasje over markplan og ha en egen utgang til banen eller til “pitlane”.

2.2. Utstyr

Racekontroll må være utstyrt med:

a) Samband som har forbindelse med observasjonspostene, førstehjelpsposter og det generelle servicenettverket.
b) En telefon med forbindelse til det offentlige telenett.
c) Samband med tjenestemenn på bakkenivå.
d) Samband med biler eller poster som har dette utstyret.
e) En høyttaler som står i forbindelse med “pit” og et høyttaleranlegg for publikum.
f) En TV-skjerm og tastatur hvis banen er utstyrt med et lukket TV-system.

2.3. Drift

Før konkurransen starter, samt etter opprydning som følge av et uhell, skal løpsleder eller den løpsleder har delegert dette ansvaret til, forsikre seg om;

a) at banen er fri for alle hindringer osv.
b) at alle observatører og funksjonærer, førstehjelpspersonell og utstyr er på plass.
c) at alle veier inn eller ut av banen er stengt.

For å kontrollere dette, skal en “course car”, som skal vise rødt flagg, foreta en siste rekognoseringsrunde. “Course car” som lukker banen, må aldri kjøre forbi noen bil på banen.
“Course car” skal være absolutt siste bil. Funksjonæren i “course car” må gi en personlig rapport om hva han har sett, til løpsleder.

Etter endt stevne, eller når det er forventet et langt opphold, skal løpsleder eller den han utpeker, foreta det som kalles åpning av banen. Dette gjøres ved å kjøre “course car” rundt banen med grønt flagg for å indikere at servicebiler kan kjøre ut på banen for å hente servicepersonale og utstyr, og for å fjerne biler og vrakgods som måtte befinne seg på banen.

3. Observasjonsposter

Overvåking av banen og dens umiddelbare omgivelser utføres av funksjonærer på observasjonsposter. Postene skal være på et trygt og sikret område for funksjonærene.

3.1. Antall og plassering av observasjonsposter

Antall og plassering av observasjonspostene, bestemmes av banens karakteristikk. Som et minimum skal;

alle deler av banen være synlig fra minst én observasjonspost.
alle kontrollposter må kunne kommunisere visuelt med de to nærmeste postene.
avstanden mellom to påfølgende poster bør være 200 m, må aldri overstige 500 meter
hver hovedpost må ha åpen radiokommunikasjon med løpsleder.
hver post må være merket med et nummer som gir progresjon fra første post etter startlinjen, og disse numrene må være klart synlig fra banen.

3.2. Utstyr

Hver observasjonspost skal minimum være utstyrt med:

Sikkert samband med løpsleder/Racekontroll
Èn 15 liters, og to 4 liters beholdere fylt med kalsiumkarbonat eller annet materiale som absorberer olje.
To stive koster og to spader.
Bærbare brannslukkere og annet utstyr som er spesifisert under pkt. 7.3.1.

3.3. Personell

Alle observasjonsposter skal til enhver tid være bemannet med minst 2 personer som har fått tilstrekkelig opplæring i de oppgaver posten skal utføre. Hovedpostene skal ha en postsjef som er godt kjent med postens oppgaver og ansvar.

3.4. Arbeidsoppgaver

Observasjonspostene skal, med flagg og/eller lyssignaler, gi deltagerne på banen signal om hindringer, farer og vanskeligheter som deltagerne normalt ikke kan forutse.
Posten skal også øyeblikkelig rapportere til racekontroll om enhver hendelse som skjer innenfor postens ansvarsområde. Om nødvendig skal posten også tilkalle nødvendig nødhjelp. Posten skal rapportere til racekontroll om usportslig og farlig hendelser.
Videre skal posten, mellom heatene, holde sin sektor av banen ren og fjerne farlige gjenstander som ligger i banen, samt forsøke å fjerne eventuelle oljeflekker.

3.5. “Wet race”

Under tidstrening og løp er det kun løpsleder som kan erklære” wet race”. Kun når det er erklært “Wet race” er det tillatt å benytte regndekk om ønskelig.

4. Safety Car

a) Safety Car brukes for å nøytralisere et løp, og det er kun løpsleder som kan beordre Safety Car. Vanligvis vil dette skje etter anbefaling fra en observasjonspostleder som ser en delvis blokkering av banen, eller i en situasjon der redningsarbeidere eller førere er utsatt for slik fare at det gule flagget ikke er tilstrekkelig beskyttelse.

b) Bilen må merkes “Safety Car” med bokstaver av samme størrelse som numrene på konkurransebilene. “Safety Car” skal merkes både bak og på sidene. Safety Car skal ha tre blinkende gule lys på taket. I tillegg skal bilen ha grønne lys under de gule lysene, og disse skal brukes til å signalisere til bakenforliggende bil at den kan passere. Safety Car bør kjøres av en erfaren banekjører, og den skal ha med en observatør som er i stand til å gjenkjenne alle de konkurrerende bilene, og som står i permanent radiokontakt med racekontroll. Personellet i «Safety-car» skal utstyres med personlig sikkerhetsutstyr.

c) Når løpslederen gir ordre, skal alle observasjonspostene vise gule bevegelige flagg og et skilt merket” SC”. Skiltet skal vises inntil “safety-car” er tilbakekalt. “Safety-car” kan kjøre inn på banen uansett hvor på banen ledende deltager befinner seg.

De gule blinkende lysene ved startlinjen skal settes på, og det samme skal andre gule blinkende lys som måtte befinne seg rundt banen. Alle konkurransebilene skal legge seg etter “safety-car” i en enkel rekke med maksimum 2 billengders avstand mellom hver bil. All forbikjøring er forbudt, men Safety Car kan beordre deltagere å passere. Når “safety-car” passerer en observasjonspost, skal det gule flagget vises bevegelig så lenge “safety-car” og de bilene som følger, er i sektoren mellom denne posten og den påfølgende observasjonsposten. Maksimum tillatt hastighet for safety-car er 60 km/t.

d) Når “safety-car” er ute på banen, kan konkurransebiler stoppe i sine “pits”. Skal en bil ut på banen igjen må den legge seg bakerst i feltet, og bak Safety Car.

e) Safety Car skal ikke kalles inn fra banen før alle deltagere har rukket å samle seg i en sammenhengende kolonne.

f) Når løpsleder kaller inn Safety Car, skrur Safety Car av alle blinkende lys og returnerer til pit-lane. Når Safety Car kjører inn i pit-lane, skal alle gule flagg og SC-skilt tas ned. Når Safety Car har forlatt banen og bilene nærmer seg startlysene, vil grønt lys tennes. Alle postene skal da vise grønt flagg. Forbikjøring er ikke tillatt før bilene har passert det grønne lyset ved startlinjen. Det grønne flagget vises kun den første runden etter at Safety Car har returnert til pit lane.

g) Hvis ikke annet er beskrevet i klassenes respektive konkurransereglement, skal alle runder bak Safety Car regnes som tellende i løpet.

h) Regler om bruk av “safety-car” må være beskrevet i løpets tilleggsregler.

5. Nødssituasjoner og inngripen på banen

Det er vanligvis banemannskapene på de forskjellige observasjonspostene som foretar den første inngripen hvis det skjer en ulykke.
Dette skal kun skje på ordre fra racekontroll. Mannskapene skal være plassert slik at de har uhindret adgang til banen.

5.1. Hvis en bil stopper

Hvis en bil stopper på banen, kan løpsleder/racekontroll beordre bilen flyttet til en sikker plass. Under et løp kan deltageren ikke benytte seg av dette for å starte bilen igjen.
Deltageren kan ikke nekte banemannskapet å dytte bilen av banen, og han skal samtidig bistå på alle måter for å hjelpe banemannskapene. Under løpet er det ulovlig å motta assistanse fra andre.

5.2. Uhell – ulykker

Første inngripen/intervensjon

Når en ulykke inntreffer skal den nærmeste observasjonsposten øyeblikkelig kontakte race-kontroll. Kun racekontroll skal tilkalle utrykningskjøretøy. Banemannskaper med brannslukkere skal assistere ved slukking av brann, samt gi føreren annen nødvendig assistanse. Men ved behov for medisinsk assistanse, skal dette kun gjøres av autorisert personell.
Banemannskapet skal snarest mulig rydde banen for olje og andre deler som måtte ligge i banen. Banemannskapet skal videre rapportere til postsjefen om det er behov for ytterligere assistanse.

5.3. Påkledning

Mannskap som er ansvarlig for første inngripen ihht punkt 5.2, skal være kledd i flammesikre klær.

6. Utrykningskjøretøyer

6.1. Definisjon

Et utrykningskjøretøy er en vesentlig del av banens nødhjelpsutstyr og skal være utstyrt slik at det kan ytes nødvendige spesialiserte tjeneste som behøves etter en ulykke, enten på banen, i “pitområdet” eller i parkeringsdepot.

6.2. Plikter

Pliktene er:
– brannslukning; utrykningskjøretøyer som skal inn som annen inngripen skal ha med seg utstyr som skal kunne slukke en brann fullstendig.
– førstehjelp; medisinsk personell skal være i stand til å yte førstehjelp og stabilisere situasjonen for en skadd fører.
– redningstjeneste; utrykningskjøretøyet må ha med seg utstyr for å kunne få frigjort en fører fra en ødelagt bil.

7. Brannslukning

7.1. Definisjon

Denne tjenesten har som formål å bekjempe brann som kan oppstå under ulykker på banen, i “pit-området” eller i parkeringsdepot.

7.2. Organisering

Det er viktig å minne om at den avgjørende faktor i en hver brannslukningsoperasjon er personalet, og at disse derfor må være skikket og godt opplært. Brannslukning må fylle to viktige krav:

Mannskapene må nå frem til ilden og isolere føreren fra brannen innen en definert tid.
Mannskapene må ha tilstrekkelige midler til å kunne slukke brannen fullstendig.

Krav til første inngripen/intervensjon: Innen 30 sekunder etter en ulykke som kan føre til brann, bør personell med bærbare slukningsapparater kunne være på stedet med utstyr for å klargjøre bilens førerhus/cockpit for berging av sjåføren.
Andre inngripen/intervensjon: Innen 60 sekunder etter ulykken bør en mobil brannslukker være på plass, og denne skal ha kapasitet til å kunne slukke brannen fullstendig.

7.3. Utstyr

7.3.1. Utstyr som skal finnes ved siden av banen

Raske mobile brannslukkere må også være tilgjengelige, plassert på beskyttede områder langs banen. Hver mobil brannslukker skal være bemannet med minst to mann, dette for å sikre annen inngripen. Disse må ha utstyr for å kunne slukke fullstendig en bensinbrann på minst 180 liter. Nødvendig utstyr på mobile brannhengere og på brannvaktposter skal være følgende:

a) Verktøy for å snu et veltet kjøretøy, inkludert tau, kroker, lange brekkjern/spett m.m.

b) Tepper i ikke brennbart materiale for å kunne kvele ild, størrelse 180 cm x 180 cm.

c) Flammehemmende hansker.

d) Brekkjern eller hydraulisk verktøy for å bende metallplater, samt annet spesialverktøy som kreves for å få løs personer som sitter fastklemt i karosserideler.

e) Store avbitertenger.

7.3.2. Utstyr i “pit-boksene”

Hver “pit-boks” skal være utstyrt med et bærbart brannslukningsapparat. Det er videre anbefalt at hver sjette “pit-boks” har installert utstyr som består av to sylindere inneholdende 30 kg hver, med en slange som skal kunne dekke fire “pit-bokser”. Videre bør det på et sentralt sted være oppbevart utstyr som vist under pkt.7.3.1.

7.3.3. Utstyr i parkeringsdepot

Parkeringsdepot og områder som blir brukt av konkurransebilene eller transportverktøy, må være rikelig utstyrt med brannslukningsapparater. Området må også være lett tilgjengelig for de mobile brannslukkerne.

8. Hastighetsbegrensning i pit-lane (Fast-lane)

Maksimal hastighet gjennom pit-lane (fast-lane) er 50 km/t. Det skal merkes en hvit strek med en rød/oransje kjegle på hver side av streken. Det skal etableres både i innkjøring og utkjøring av pit-lane. Plasseringen gjøres i samarbeid med baneinspektøren.

9. Premieliste og løpskontroll

For at en deltaker skal bli klassifisert, kreves det at han har fullført minimum 9/10 av den distansen vinneren av løpet har gjennomført i løp på inntil 4 timer, og 7/10 av distansen i løp på over 4 timer. Skulle 2 eller flere deltakere ha kjørt samme antall runder, klassifiseres de i den rekkefølge de sist passerte mållinjen. Blir løpet av en eller annen grunn flagget av før de stipulerte antall runder er kjørt, skal følgende gjelde:

a) Hvis mindre enn 2 runder er kjørt, skal omstart foretas så snart situasjonen tillater det i henhold til opprinnelig startoppstilling.

b) Hvis mellom 2 runder og 75 % av hele distansen er kjørt , skal omstart foretas så snart situasjonen tillater det. Dersom omstart ikke lar seg gjøre, anses heatet som fullført og klassifisering skjer i henhold til siste rundepassering.

c) Hvis 75% eller mer av det stipulerte antall runder er kjørt, betraktes løpet (heatet) som fullført. Klassifisering skjer i henhold til siste rundepassering.