© 2024 Norges Bilsportforbund (NBF) – Alle rettigheter forbeholdes. All opphavsrett og andre immaterielle rettigheter for dette reglementet og dets innhold, tilhører NBF. Enhver reproduksjon, overføring, endring, utnyttelse eller publisering av reglementet eller dets innhold, i sin helhet eller delvis i noen form (inkludert, men ikke begrenset til, framing, innlemming på andre nettsteder eller andre publikasjoner), av enhver offentlig og/eller kommersiell årsak, er forbudt for enhver, uten skriftlig forhåndstillatelse fra NBF. Dette gjelder likevel ikke NBFs tilsluttede klubber eller arrangører godkjent av NBF som kan bruke reglementet eller dets innhold for ikke-kommersielle formål

Regelverk for FIA-klassene:
Advanced ET (Top Doorslammers) ET 6.00-7.49
Pro Mod
Top Metanol Dragster
Top Metanol Funny Car
Pro Stock
Funny Car
Top Fuel Dragster

Finnes i FIAs regelbok. (www.fia.com)

§ 631 Konkurransereglement for dragrace

1. Konkurransemetode

Dragracing er en akselerasjonskonkurranse mellom to biler fra stående start på en 402,336 m lang rett bane (quartermile) eller på 201,168 m (1/8 mile).

2. Gruppeinndeling med startnummer

Top Fuel (TF) Tildeles av FIA
Funny Car (FC) Tildeles av FIA
Pro Stock (PRO) Tildeles av FIA
Top Metanol (TMD og TMFC) Tildeles av FIA
Pro Mod (PM) Tildeles av FIA
Competition (C/D og C/A)
Super Comp (S/C)
Super Gas (S/G)
Super Street (S/ST)
ET Handicap (PET/SPET)
Pro Street (P/S)
Street 10.5 (STF)
Junior Dragster (J/S – J/M)
Street Legal/Legal Racing  (SL)

Startnr kan tildeles av arrangør der flere har samme startnr. De ti første sifrene i hver gruppe er sperret for mesterskapets nummer i de grupper det kjøres mesterskap. Alle deltakende biler har i tillegg et ordinært startnummer innenfor gruppen. Dersom en fører eller bil deltar i flere grupper, må de selv sørge for å følge løpets tidsskjema. For alle startende som ikke har startnummer fra mesterskap skal det benyttes de fire siste nr i førerlisensen som startnummer. Startnummer skal være i henhold til §614-7.3

3. Lisenser

Alle som ønsker å delta i konkurranse må ha gyldig lisens utstedt av NBF. Alle biler som benyttes i trening eller konkurranse skal ha en gyldig vognlisens.

Lisensene deles inn i flere klasser og juniorlisenser. For samtlige lisenser kreves gyldig medlemskort i klubb tilsluttet NBF. Utøver som ikke har løst førerlisens de siste 5 år må gjennomgå de krav som NBF krever for å løse ny lisens. Se NSR kapittel 6 og 9.

I klassen Street Legal og Legal @ Racing kan det løses engangslisens på stevner eller ordinær SL-lisens etter søknad til NBF.

Lisensens gyldighetsområde:

Juniorlisens: J/S J/M

En fører kan delta i gruppen fra det året vedkommende fyller 6 år.

J/SR:   Det året vedkommende fyller 6 år.
J/S:      Det året vedkommende fyller 8 år.
J/MB:  Det året vedkommende fyller 10 år.
J/M:     Det året vedkommende fyller 12 år.
J/P:      Det året vedkommende fyller 16 år
Det kreves bestått teorikurs og 3 godkjente drag med aktuell bil.
For lisenstype B (Funnycar) kreves forenklet blindtest.
Deltagere under 8 år kan ikke delta i konkurranse.

Junior Lisens: J15, J16
En fører kan delta i gruppen ET fra det året vedkommende fyller 15 år. Føreren tillates å  kjøre med et ET ned til 10,90sek (6,90). Sikkerhets breakout er 10,50 sek (6,70). Ved kjøring raskere enn sikkerhetsbreakout skal utøveren innrapporteres til dragrace seksjonen. Dragrace seksjonen kan beslutte at lisensen inndras.
Det kreves bestått teorikurs og 3 godkjente drag med aktuell bil.
Deltagerens 3 første konkurransedrag skal kjøres som singel drag. For lisenstype C kreves blindtest. (Føreren skal finne hovedbryter, bremsespak på funny, skjerm/brannslukker om installert, samt åpne sikkerhets selen)Lisensen betegnes class 5A/J15 eller class 5C/J15

Fra det året man fyller 16 år og etter å ha fullført minimum 3 dokumenterte drag med ET under 11.00 sek (7,00), tillates det å kjøre med ET ned til 8.90 sek. (sikkerhetsbreakout 8.70 (5,40) sek) med class 4/A eller 9.90 sek. (sikkerhetsbreakout 9,70) med class 4/C. Etter fylte 16 år kan man delta i klasser ned til ET 8,90(5.70) sek og SC. Lisensen må oppgraderes. For lisenstype C kreves forenklet blindtest og godkjent pakking av skjerm. Ved kjøring raskere enn sikkerhetsbreakout skal utøveren innrapporteres til dragrace seksjonen. Dragrace seksjonen kan beslutte at lisensen inndras.
Lisensen betegnes class 4A/J16 eller class 4C/J16

Fra det året man fyller 16 år kan man etter først å ha løst en 4A/J16 eller 4C/J16 lisens, søke dragrace seksjonen om å kunne kjøre opp for en representant fra seksjonen til en lisens med sikkerhets breakout 7.50 (4.60)sek. Dette vil kun gjelde for 4A/J16.  Før det kan kjøres opp til lisens kreves en oppnevnt fadder som har lisens for 4A eller høyere. Fadderen skal være ansvarlig for at kjøringen etter bestått lisens foregår på en forsvarlig måte frem til utøveren fyller 18 år. Inntil 2 faddere kan benyttes. Fadderen skal være til stedet ved all kjøring frem til utøveren fyller 18 år. Dersom utøveren kjører raskere enn 7.50 (4.60)sek før fylte 18 år skal lisensen inndras. Lisensen betegnes class 4A/J16 eller 4C/J16 med ET 7,50 påskrevet

For Street Legal eller Legal at Racing med ET 10.00 og saktere
Det kreves at man har fått utstedt helårs vognlisens og førerlisens for SL eller engangslisens for Street Legal, alternativt en NBF engangslisens for Street Legal.

For biler med ET 7.50 og saktere
For å få ustedt lisens i Class 5 eller 4 kreves bestått teorikurs og 3 godkjente drag med aktuell bil.
Ved oppgradering kreves gyldig dragrace førerlisens, utfylt søknad om oppgradering og dokumentert praksis nyere enn 4 år samt 3 godkjente drag i aktuell bil.
For Class 4 kreves blind test og godkjent pakking av skjerm.
Ved utvidelse fra A-B-C kreves godkjent praksis i aktuell bil.

For biler med ET 6,00-7,50sek:
Class 3 og lavere må tas etter oppgradering fra Class 4.
For Class 3 kreves blind test og godkjent pakking av skjerm.
Ved utvidelse fra A-B-C kreves godkjent praksis i aktuell bil.

ET under 6.00sek: se FIA.

Sensor  ved oppkjøring eller oppgradering er Dragrace lisensiert juryleder eller løpsleder/jury etter spesiell godkjenning fra NBF.

TF, FC, PRO, PM, TMD, TMFC
For krav til lisens i disse klasser se FIA reglement www.fia.com
Det kreves internasjonal lisens.

Omregningsfaktor 1/4 mile, ved 1/8 mile bruk omregninsfaktor 1,56

Ved oppgradering av lisens fra gammel NBF betegnelse til ny FIA betegnelse må det i søknaden merkes hvilken gruppe man deltar i og oppgis den ET som bilen har oppnådd.
Det må oppgis chassis lengde.
Oppgradering fra en tidligere C- eller B- lisens, kan aksepteres hvis det kan dokumenteres at lisensinnehaver har deltatt med samme bil siste år og oppgradering skjer pga. endring av klassegrenser.

Dette gjøres uten ny oppkjøring eller nytt kurs så sant dokumentasjon foreligger i form av stiger eller ET kort fra stevner innenfor de tre siste år.

4. Heat

Det konkurrerer kun to deltakere pr. heat. Disse starter samtidig (heads-up), eller i enkelte klasser med tidsforskjell mellom deltakerne (handicap). Et heat begynner når bilen går inn i burnoutområdet. Når bilen går inn i burnoutområder regnes dette også som bekreftelse på at deltageren har akseptert de rådende forhold.

5. Tidtaking

Det kjøres på tid og hastighet som måles flere steder på banen.
ET er den tid deltakeren har anvendt over strekningen
Tidtakingen på begge banene skal være skilt fra hverandre.
Tidtakingen starter først etter at nedtellingen har begynt, når bilen forlater stage eller når guard-strålen brytes på startlinjen.

Tyvstart indikeres ved at rød lampe tennes for den respektive banen hvis stage-strålen forlates eller guard-strålen brytes før nedtellingen er ferdig, dvs. før grønn lampe tennes.
For at det skal kunne registreres tid ved tyvstart, må nedtellingen ha begynt.
Nedtellingen avbrytes på den gule lampen der tyvstarten skjer, og gul og rød lampe lyser samtidig. Dersom deltageren starter før nedtellingen har begynt skal kun rød lampe lyse.
Tyvstart skal indikeres umiddelbart. Føreren blir da diskvalifisert hvis heatet gjelder eliminering.I elimineringen skal det være mulig å tenne bare ett rødt lys, dvs. at den som tyvstarter først får det røde lyset.
Ved kvalifisering og trening har tyvstart ingen betydning. Tid (ET) og hastighet (top speed) registreres uansett. Dersom begge deltagerene starter før nedtellingen har startet skal begge deltagerene diskvalifiseres så sant ikke starteren kan avgjøre hvem som tyvstartet sist og kåre denne til vinner av heatet. Den som dømmes videre har ikke lanechoice i neste runde.

Reaksjonstid beregnes fra den grønne lampen tennes, og til tidtakingen startes. På noen systemer regnes reaksjonstid fra når siste gule lampa tennes. I så fall skal reaksjonstiden angis utifra telleintervallet på treet, (400 eller 500).

Tyvstart kan vises med minustegn og minustid på utskriften, alternativt som ett tall lavere enn telletiden på treet.

60 fots tid er den tiden deltakeren har brukt på de første 60 fot (18,288 m). Tid og fart kan også registreres på 1/16 mile, 1/8 mile og 3/16 mile.

Måling av topphastighet er tiden det tar å passere målfellen. dvs. tiden fra beamstrålen brytes på første fotocelle i fellen til beamstrålen på målcellen brytes. Tiden regnes om til km/t. Dette måles normalt over 15m fartsfelle. Fartsfellen skal være maksimalt 20m.

Vinnerindikeringen, skal på en utvetydig måte indikeres. Ved stevner med publikum bør dette skje ved mål.  Når den ene banen tyvstarter, vil den andre banen få vinnerindikering.
Blokkert bane betyr at banen ikke er klar for start. Da skal begge banenes røde lamper lyse eller blinke. Start skal derved ikke være mulig.

5.1 Resultatservice (Race Control)

Tidkort (ET-kort) skrives for hver kjøring, og gir opplysninger om reaksjonstid, fart og tid i mål, vinnerindikering og eventuell diskvalifikasjon. Det kan med fordel produseres et tidkort pr par, med kopi til begge deltakere i paret. Eventuelt skal en tidkortautomat være tilgjengelige for deltagerene slik at de kan hente ut sine tidkort selv.

Kvalifiseringslistene skal kjøres ut etter hver runde for hver klasse, merket med klokkeslett for publisering.
Etter endt kvalifisering settes det opp elimineringsstiger. Disse listene er etter oppslag og protestfristens utløp endelige. Eliminerings stigene skal være merket med klokkeslett for publisering.

Det produseres nye elimineringsstiger for hver runde som skal påføres klokkeslett for publisering og signeres av ansvarlig tidtaker.

Etter endt eliminering produseres og offentliggjøres en komplett stige med oversikt over alle runder i klassen som skal påføres klokkeslett for publisering og signeres av ansvarlig tidtaker. Disse listene er stevnets offisielle resultater etter protestfristens utløp.

Brukes elektronisk tidtaking, betjenes denne via en PC med ferdig programvare som tar vare på elimineringsstigenes oppsett. Variasjoner eller avvik avtales mellom stevnets arrangør og jury, og kunngjøres for deltakerne på forhand.

Dataloggen inneholder alle registrerte data på stevnet.. Denne skal tas vare på av arrangøren minst 12 måneder etter stevnet

Protestfrist på kvalifiseringslister og elimineringsstiger er før neste runde maksimalt 15 minutter. Protestfristen for endelige resultater er 30 minutter. Etter protestfristens utløp godkjenner juryen den endelige resultatliste.

Arrangøren plikter å sende deltagerliste(startliste), kvalifiserings lister og elimineringsstiger til NBF senest første virkedag etter NM stevner til mail addr: e-jacob2@live.no og dragrace@bilsport.no

6. Startmetode

Starten foregår elektronisk med et starttre med fargede lamper.
Når Prestage-strålen brytes, skal prestage-lampene tennes. Denne
lampen tennes når forhjulet bryter den første fotocellen.
Når stage-strålen brytes, skal stage-lampene lyse. Denne lampen
tennes når forhjulet bryter den neste fotocellen.

Handicap start er når de tre gule lampene tennes ovenfra
og nedover en etter en. Deretter tennes den
grønne (Start). Det skal bare være en lampe tent om gangen.
Prostart er når alle de gule lampene tennes samtidig før den grønne lampen tennes, og de gule slukkes.
Det benyttes hovedsakelig 0,500 sekunder mellomrom på handicap start og 0,400 sekunders mellomrom på prostart. I klassen Super Street benyttes 0,500 sekunders mellomrom på prostart.
Det skal være 17,8cm mellom prestage og stage samt 34,0cm mellom stage og guard. Treet skal plasseres 12,2m fra guard. Fartsfelle skal ha 0,1% nøyaktighet og skal være maksimalt 20m lang (1,5cm ved 15m). Distanser utover banen skal måles opp med 5cm nøyaktighet. Forskjellen mellom sidene skal ikke overstige 2cm. En startlinje (hvit eller gul) minst 10cm bred skal markes på sidene mellom prestage og stage. Blue line bør markeres og skal være 60cm før startlinjen.

Dersom deep stage ikke er tillatt skal dette indikeres ved rødt lys (tyvstart) i den bane det gjelder dersom starteren aktiverer tidtakningen når en deltageren ikke har aktivert både prestage og stage.

7. Starterens tegn

På starterens tegn kjører førerne sakte frem til startlinjen og iakttar starttreets øvre hvite posisjonslampe (Pre-stage light). Deltagerene skal begge kjøre frem til pre-stage/stage etter starterens tegn. Dersom en av deltagerene drøyer med å kjøre frem etter at den andre har kjørt frem i prestage/stage kan starteren aktivere tidtakningen etter at han først har gitt nytt tegn. Deltageren som da ikke er klar vil bli diskvalifisert fra runden.

Det er ikke tillatt for mekaniker eller funksjonær å berøre bilen etter at blue-line er passert med forhjulene.Det er heller ikke tillat for team medlemmer å aktivere pre-stage eller stage etter at starteren har gitt tegn til innstaging. Staging skal skje med forhjulet og ikke med spoiler e.l. Ekstra plater e.l. for å bryte fotocellen før eller etter forhjulet er forbudt.
I klasser hvor deepstage er tillatt regnes bilene som klar til start når begge stagelampene lyser.I klasser hvor deep stage ikke er tillatt regnes bilene klar til start når alle prestage og stage lampene lyser. Det indikeres normalt i klassereglene at deepstage ikke er tillatt.

For juniordragstere skal starter være behjelpelig med å få dragsteren langt nok tilbake for ny inn-staging, foresatte kan også gjøre dette etter tegn fra starter.
Om en deltager kjører for langt frem skal denne rygge godt bak startlinjen og deretter kjøre frem til start på nytt.

Når begge bilene står i rett posisjon, trykker starteren på startknappen, og nedtellingen begynner.
Etter fullført løp skal bilene vende tilbake til sine anviste plasser i depoet.

8. Fremmating – startoppstilling

Uteblivelse fra oppstilling i startkøen medfører at bilen automatisk utestenges fra sin plass i pågående trening/kvalifiseringsrunde.
Under eliminering medfører uteblivelse diskvalifikasjon.

Bilen skal under en konkurranse alltid være bemannet, dvs. at det skal alltid være en person som har ansvar for denne og som umiddelbart skal få den ut i køen.

Maks to væske-burnouts tillates. Funksjonærer eller mekanikere får ikke holde bilen under burnout. Det er ikke tillatt å snu på banen og kjøre tilbake til start. Det er ikke tillatt å bruke andre vesker enn vann i burnouten.

Kun biler med ET9.00 og raskere får krysse startlinjen under burn-out, dersom arrangørens tilleggsregler ikke sier noe annet.

9. Løpsgjennomføring

En konkurranse består av kvalifisering og eliminering.
Når kvalifiseringen er avsluttet, går de beste førerne i hver gruppe til elimineringen.

Førerne plasseres inn på elimineringsstigen etter plassering i kvalifiseringen. Hvis to førere har kjørt på lik tid kontra indeks på 1000-dels sek., avgjør tidspunktet (den som satte tiden først)  hvem som skal plasseres øverst på kvalifiserings listen med mindre noe annet er spesifisert i klassereglene

Hvis bare to biler er kvalifisert, kjøres matchrace, dvs. beste gjennom tre heat.
Hvis stigene ikke er fulle, kan det kjøres haltende stiger.
Plasseringen som blir oppnådd under kvalifiseringen endres ikke, unntatt ved evt. protest.
Det kjøres separate stiger for hver klasse.
I en del grupper finnes begrensning for min. ET, hvor “break-out”-regelen gjøres gjeldende. Den er satt opp for 1/4 mile og 1/8 mile, benevnelse er i sek.:
Ved omregning brukes faktor 1,56 dersom ikke klassereglene allerede har spesifisert min ET for 1/4 og 1/8 mile.
f.eks: 13,99 = 8,96
Eksempel på 16 bils Sportsmans-stige

I Juniorklassene skjer kvalifisering på reaksjonstid etter følgende metode:
Førere med reaksjonstid på plussiden plasseres først inn i stigen. Ved lik reaksjonstid plasseres den fører som satte tiden sin først.
Dernest plasseres fører med reaksjonstider på minussiden inn. Ved lik reaksjonstid plasseres føreren som satte tiden sin først.
Hvis kvalifisering ikke kan gjennomføres kan loddtrekning benyttes.

Dersom «All-in» er spesifisert i tilleggsreglene skal alle kvalifiserte delta i stigen. Ellers gjelder følgende minimums antall kvalifiserte for de forskjellige stiger (sportsman og pro):
4 stige = minst 3 kvalifiserte
8 stige = minst 6 kvalifiserte
16 stige = minst 13 kvalifiserte
32 stige = minst 28 kvalifiserte
64 stige = minst 58 kvalifiserte
Tilleggsreglene kan spesifisere at det ikke kjøres stiger over en viss størrelse.
Tilleggs reglene kan også spesifisere at det kjøres kun fulle stiger, og da skal stigene alltid være fulle i første elimineringsrunden.
Maler på stiger finnes under regler for dragracing på fia.com

10. Eliminering

Eliminering for de forskjellige gruppene gjennomføres på følgende måte:

Super Comp, Super Gas og Super Street:
Begge bilene starter likt ved pro-start. Deep stage er ikke tillatt. Ingen av bilene tillates å tenne stage-lampen før begge bilene er i pre-stage, såkalt courtesy staging. I elimineringen fører brudd på courtesy staging til diskvalifikasjon, unntatt i finalen hvor det da skal foretas omkjøring. I kvalifiseringen skal bilene vinkes tilbake for å stage på nytt. Antallet ganger dette gjøres ved gjentatt feil er opp til starteren. Deep stage ikke tillatt skal indikeres på starttreet med Bluelight (blå lampe i treets mast mellom stage og prestage lampene).

Den som først passerer mållinjen har vunnet heatet og går videre til neste runde. Dersom den som passerer mållinjen først kjører raskere enn det faste indekset, blir dette betraktet som “break-out” og motstanderen blir automatisk vinner av heatet uansett tid. Dersom begge kjører raskere enn indekset, blir den som kommer nærmest indekset vinner. Dersom motstanderen tyvstarter eller det er et solodrag, gjelder ikke regelen om break-out.

ET handikap racing og Competition:
Begge bilene starter med handicap-start. Dvs. at en bil får grønt lys før motstanderen, men for begge gjelder det å passere mållinjen først (Se klasseregler).

Competitiongruppen deles inn i klasser basert på bilens vekt kontra motorens slagvolum.
Hver klasse får sitt indeks, og differansen mellom de forskjellige indeksene danner grunnlag for handicapet ved start. I Competition brukes reglement fra www.sbf.se sitt competion reglement når det gjelder index, indexjsusteringer og vektklasser. SBF’s tekniske reglement benyttes også i Competition klassen.

I ET og Junior klassene er det deltakeren selv som setter sitt indeks (dial-in). Dette indekset kan ikke brytes. (break-out)

11. Indeks/Dial-in

Indeksen er det utregnede potensiale i en klasse, og er basert på et stort antall noterte tider.
Forskjellen mellom to klassers indeks er handicapet mellom dem under elimineringen.

Dial-in settes av førern selv. Dial-in skal markeres med minst 120mm høye og 20mm brede tall som er godt lesbare for tidtakningen, selv i dårlig lys. Som alternativ kan dial-in boards benyttes.Dersom dial-in ikke er merket slik at dette er lesbart kan tidtakningen sette klassens index. Det er førerns ansvar at dial-in er lesbar.
Dersom dial-in er synlig på stevnets tid-tavler eller dial-in boards fra start vil feil dial-in ikke føre til omkjøring dersom deltageren kjører inn i stage uten å gi beskjed om at dial er feil.

For Comp benyttes CIC (Competition Index Control).

Se sbf.se for regler om justering av CIC indeks samt indeks justeringer under elimineringen for disse klasser.

For ET-Racing:
Dial in settes av deltakeren selv og benyttes i klassen PRO ET og Super pro ET . Dersom deltakeren kjører raskere enn sitt dial in fører dette til breakout. Dial in settes før elimineringen starter og skal være påført bilen på en måte som er godt synlig for tidtagningen. Dial in kan settes fritt mellom hver runde, selv ved omkjøring. Handicapstart i forhold til Dial in. Dial in kan ikke settes høyere enn klassens høyeste tid, ei heller lavere enn klassens eller bilens breakout. (Se klasseregeler). Dersom ikke klassereglene fastetter klassens høyeste tid og breakout for både 1/4 og 1/8 mile benyttes 1,56 som omregningsfaktor.

12. Fremmating

Hvis begge deltakerne får problemer i fremmating, under kvalifiseringen, kan nytt forsøk tillates som siste par i pågående runde. Dersom omstart ikke lar seg gjøre, er deltakerne diskvalifisert i pågående runde.

13. Godkjent drag og tellende runder

For å kunne tildele poeng for en runde må hele runden for klassen være ferdig kjørt

13.1 Kvalifisering

For å få en godkjent kvalifiseringstid må mållinjen passeres for egen maskin før tidsanlegget går i timeout. Maksimaltiden for å gjennomføre et godkjent drag er 50 sekunder.

Underkjøres absolut breakout er den føreren diskvalifisert fra resten av stevnet, og ikke kvalifisert for kjøring etter All-in prinsipp.  Føreren skal da fjernes fra kvallister og skal ikke ha noen poeng for gjeldende stevne. Diskvalifikasjonen for absolutt breakout skal være innført i juryrapporten med starnummer, navn og forseelse.

13.2 Eliminering

For å bli vinner av et heat og gå videre til neste runde i elimineringen, kreves det at bilen har gått inn i stage på normalt vis.
Det er forbudt å dytte bilen til start eller inn i stage.
Bilen skal selv starte og kjøres frem av egen kraft.
Under elimineringen diskvalifiseres den føreren som feiler først.
Dersom en bil tyvstarter og den andre krysser en av linjene, vil den som tyvstarter bli kåret som vinner. Breakout er nå ikke gjeldene, men regelen for absolutt breakout er fortsatt gjeldene. Diskvalifikasjonen for absolutt breakout skal være innført i juryrapporten med starnummer, navn og forseelse.

13.3 Solodrag

Et solodrag er når kun en bil stiller til start. Dersom denne berører sidemarkeringene har han fullført, men tiden er ikke gjeldende for banevalg i neste runde.

13.4 Breakout

Det benyttes 3 forskjellige betegnelser på breakout:
• Klasse breakout – er klassens nedre breakout. Brudd fører til normalt underkjent drag. I klasser med dial-in medfører underkjøring av satt dial normalt også til breakout, men unntak finnes. Se klasseregler.
• Sikkerhets breakout – er klassens sikkerhetsbreakout, også ofte kalt absolutt breakout. Brudd av sikkerhetsbreakout fører til diskvalifikasjon fra klassen.
• Teknisk breakout – er bilens tekniske breakout. Brudd av teknisk breakout fører til diskvalifikasjon fra stevnet.

Ved diskvalifikasjon som følge av teknisk breakout skal samtlige av deltagerens poeng fra stevnet strykes. Deltagere som er blitt diskvalifisert for teknisk breakout skal ikke gis anledning til å kjøre test på resten av stevnet.

14. Omkjøring

Omkjøring av et elimineringsheat skal kun skje dersom det har oppstått feil ved tidtakeranlegget, ved feil forårsaket av funksjonærer eller ved feil i finalen ved courtesy staging. Omkjøringen skjer uansett i slutten av runden, og bare etter løpslederens direkte oppfordring. Omkjøring behøves ikke dersom begge førerne er enige om resultatet av heatet.

15. Valg av bane

Førere med best kvalifiseringstid velger bane gjennom eliminering.
I Competition velger deltakeren med best tid i forhold til indeks i forrige runde bane.

16. Handicap

Handicap er differansen mellom to deltakeres dial in/indeks under eliminering.

17. Rekord

Det settes ikke offisiell Norsk rekord i de nasjonale klasser. Rekorder settes kun i klassene som inngår i EM og da kun etter FIA’s regler

18. Reserver

Dersom noen av deltakerne ikke kan stille til start i elimineringens første runde, dvs. ikke starter og ikke kan gjøre første burnout, kan plassen, dersom det er tid, gis til den reserven som har plassert seg nærmest utenfor stigen under kvalifiseringen. Reserver får bare gå inn på løpsledelsens direkte oppfordring. Dersom det er plass til flere reserver i stigen, går de inn i tur og orden etter hvert som første runde kjøres.

19. Bytte av bil under konkurransen

Deltakeren får bytte bil én gang under konkurransen innenfor samme gruppe. Bytte av bil må skje før kvalifiseringsrundene for gruppen er avsluttet. Min. en kvalifiseringsrunde må kjøres med den nye bilen. Tidligere oppnådde kvalifiseringstider før bilbytte strykes.
Den bil det byttes til må være godkjent av teknisk kontroll og tildeles nytt startnummer.
Med bil menes chassis, eventuelt flipkarosseri eller annet løst karosseri som er montert.
Motor kan byttes når som helst under konkurransen, under forutsetning av at byttemotoren oppfyller kravene iht. tekniske bestemmelser for gruppen, og at denne er registrert ved teknisk kontroll. Se også GB 3.19

Bytte av fører under eliminering er ikke tillatt.
Bytte av fører eller bil under kvalifisering skal godkjennes av stevnets jury.

20. Grunner til diskvalifikasjon

Følgende brudd på reglementet er noen av grunnene som fører til diskvalifikasjon:
a) Endringer på bilen som blir foretatt etter teknisk kontroll
b) Unnlater å følge gjeldende sikkerhetsregler
c) Viser usportslig opptreden
d) Foretar varmekjøring uten fører i bilen
e) Ikke klarer å kjøre inn i stage for egen maskin under eliminering
f) Kryssing av side/midt-markeringene med ett eller flere hjul under eliminering. Dersom begge deltakerne gjør dette, blir begge diskvalifisert.
g) Spredning av væsker, karosseri- eller motordeler på banen under eliminering
h) Tyvstart ved eliminering (unntatt forhold som forklart i pkt.13.2).
i) Berøring av bilen etter at framhjulene har passert blue-line under eliminering.
j) Nøytralstart (gjelder kun biler med automatgear)
k) Ukorrekt staging.
l) Dersom utøver unnlater og følge arrangørens miljøplan.
m) Absolutt breakout

Forøvrig henvises til Generelle bestemmelser (Bilsportboken), Artikkel 9 og 12.

Testing/prøvekjøring av løpsbiler
Se §269 NSR (Bilsportboken).

Bestemmelser om organisert trening
Se NSR §269 (Bilsportboken).

© 2024 Norges Bilsportforbund (NBF) – Alle rettigheter forbeholdes.